Min egenkapital
Veien fra økonomisk kaos til økonomisk frihet.
Historien
Da jeg nok en gang måtte fortelle barna at vi skulle flytte, kjente jeg at jeg ikke orket mer. Gjeldsproblemene hadde allerede preget livet mitt i flere år, og jeg brukte mye krefter på å holde fasaden oppe. Utad prøvde jeg å få alt til å se normalt ut, mens jeg innvendig følte at jeg holdt på å miste det helt.
Til slutt ble det for tungt å bære alene. Jeg bestemte meg for å være ærlig og fortelle sannheten om hvordan livet mitt faktisk var.
Jeg har jo aldri hatt problemer med å blottlegge livet mitt gjennom opp og nedturer. Men dette med økonomi skulle liksom være grensen min? Hvorfor det? Fordi ingen snakker om det? Er økonomi liksom “for flaut”?
Jeg ante ikke hva jeg kunne forvente når jeg postet den første videoen, hvor jeg åpnet meg opp om situasjonen min. Jeg var i første omgang forberedt for en bølge med kritikk. Men istedenfor ble jeg møtt av det motsatte.
Jeg fikk helt enormt mye støtte og heiarop. Men det som overrasket meg mest, var hvor mange som tok kontakt med meg om sine egne problemer. Over hundre meldinger på en dag. Det føltes som om folk har lenge gått å holdt på denne enorme byrden, uten å ha noe sted å ventilere. Det føltes som jeg åpnet en “safespace” portal.
Da jeg nok en gang måtte fortelle barna at vi skulle flytte, kjente jeg at jeg ikke orket mer. Gjeldsproblemene hadde allerede preget livet mitt i flere år, og jeg brukte mye krefter på å holde fasaden oppe. Utad prøvde jeg å få alt til å se normalt ut, mens jeg innvendig følte at jeg holdt på å miste det helt.
Til slutt ble det for tungt å bære alene. Jeg bestemte meg for å være ærlig og fortelle sannheten om hvordan livet mitt faktisk var.
Jeg har jo aldri hatt problemer med å blottlegge livet mitt gjennom opp og nedturer. Men dette med økonomi skulle liksom være grensen min? Hvorfor det? Fordi ingen snakker om det? Er økonomi liksom “for flaut”?
På det verste hadde jeg rundt 2 millioner kroner i inkassogjeld fordelt på 17 krav. Dette bildet er fra da jeg bestemte meg for å få oversikt og begynne å prosessere hvor langt situasjonen faktisk hadde gått.
Jeg skrev ned alt. Hvem jeg skyldte penger, hvor mye hvert krav var på, hvor mye som var det opprinnelige kravet og hvor mye som var renter. Det var brutalt å se summene samlet, men samtidig var det starten på å få kontroll.
Jeg måtte bare tenke «ett krav av gangen», så fokuset mitt lå egentlig bare på det minste kravet fra Lowell på 1 257 kroner. Jeg gledet meg allerede til å gå fra 17 inkassokrav til å «bare» ha 16.
I løpet av det første året klarte jeg å gjøre opp 15 av 17 inkassokrav. Majoriteten av gjelden lå riktignok i de to største kravene, men bare det å sitte igjen med to gjeldsposter gjorde mye med sinnstilstanden min.
Det var egentlig der Min egenkapital begynte. Jeg hadde ingen konkret mesterplan, men endelig turte jeg å se på hele dritten.
I dag er jeg gjeldfri, men historien stopper ikke der – selv om det definitivt var det viktigste steget jeg tok for hele fremtiden min. Fremtiden til familien min. For etter mange år hvor alle ekstra kroner gikk til gammel gjeld, måtte jeg lære meg noe helt nytt: å bygge opp min egen økonomi.
Der jeg før skrev opp inkassokrav og prøvde å finne ut hvilket jeg skulle klare å betale først, bruker jeg nå tavla til å holde oversikt over inntekt, skatt, MVA og overskudd. Et budsjett som skal bidra til at jeg aldri havner i en lignende situasjon igjen.
Nå er målet å gjøre pengene jeg tidligere brukte på å rydde opp i fortiden, om til egenkapital for fremtiden.
Og det er her boka Min egenkapital kommer inn i bildet.
